KI og meg

God fredag!

Nyhetsbrevet er et sted der jeg tester ut nye formater, så denne gangen blir det en liten serie jeg laget om mitt (ambivalente) forhold til KI og KI-kunst.

Det er noe med KI-kunst som gjør at jeg mister fotfestet et sekund.

Det er ikke bare antallet fingre, eller frykten for at KI-en skal ta fra meg jobben, (selv om det er det også).

Men alle mine store kunstopplevelser har vært der jeg kjenner at kunsten treffer noe dypt inni meg, noe jeg ikke visste hva var.

Og når jeg ser kunst, har jeg vært trygg på én ting:

At ved å studere kunsten

kommer jeg nærmere mennesket bak.

Men i KI møter jeg ikke mennesket bak.

Jeg kommer ikke engang nærmere KI-en.

Det er bare tomhet der.

Og det er dette jeg ennå ikke kommet til bunns i.

En riktig god helg til deg og dine, med eller uten KI, så snakkes vi neste uke!

Med vennlig hilsen

Therese, som skriver dette rett før jeg skal sette på kaffen